Tysk Jaktterrier

Helhetsinntrykk:
-liten 
-vanligvis sort/tan
-kompakt
-velproposjonert jakthund

Mankehøyde: 33-40 cm,
vekt: tispe: 7,5-8,5 kg. hanne: 9-10 kg.

Adferd/temperament:
-modig
-tøff
-arbeidsvillig
-utholdende
-vital
-temperamentsfull
-lojal
-omgjengelig 
-lærevillig
-hverken sky eller aggressiv!

Rasestandar

Rasens egenskaper:
Som hihund etter rev og grevling, men jakter alle typer rovilt. Løshund på alle hjortevilt, på alt annet vilt også.
Ettersøkshund, apportør på land og til vanns.
Kort sagt en allround hund som kan brukes til det meste innen jakt.
Som hihund, vannapportør og kortdriver har den sine beste egenskaper.

Historikk:
I den litteratur som finnes av rasen, så varierer det angående når tyskeren ble godkjent som egen rase, både her hjemme og i sitt opprinnelige land. Men det som er sikkert er at arbeidet med denne rasen begynte på 1900-1920 tallet.
Den ble utviklet i Tyskland av tyskere. De brukte andre terrier raser som utgangspunkt.
En årsak til at de ville ha en ny rase, var at de ville ha en hund som hadde flere egenskaper en datidens hunder. De ville dra ut det beste fra de enkelte raser og prøve å samle det i èn jakthund. Hunden skulle spesielt brukes som hihund og som villsvinhund, men skulle også være en allround hund. En annen egenskap de la særlig vekt på var at hunden skulle lose under drev. Det er en meget viktig del av jakthundens egenskaper, og tyskeren er den eneste terrrier rasen som har dette medfødt.
Den er en kort driver.

Kortjagere:
Kortjagere er hunder som ikke avgir fullstendig los, og ikke følger viltet over lengre perioder.Kortjagerens jobb er som for den drivende hunden å søke ut fra jegeren og finne vilt, og drive dette fortrinnsvis i retning jegeren. De fleste rasene som brukes til kortjagere vil ikke avgi en skikkelig los som de vanlige drivende hundene, men vil i første rekke lose når de ser dyret og på svært ferske spor.

Kortjagere brukes spesielt i terreng med svært stor vilttetthet, der lange drev ikke fører til særlig annet enn at man må vente på hunden. Problemstillingen er at de fleste viltarter vil etter kort tid har «kartlagt» jegerens posisjoner i terrenget, og enten flytte ut av terrenget og unngå disse. Hvis en har mulighet til å slippe hunden etter et nytt dyr er det en fordel at hunden ikke jager særlig lenge. I terreng med mindre vilt er det selvsagt en fordel om hunden henger på en stund, slik at en kan ha større muligheter til skuddsjanse.

Kortdrivere kan i praksis brukes på alt vilt som har bein å gå (eller løpe) på, og det er i stor grad slik de også blir brukt, selv om de vanligste viltartene nok er hare, rådyr, hjort og rev, samt kanin og dåhjort (der disse finnes i vill tilstand).

Hundene er i stor grad kombinasjonshunder, som kan brukes til alt hårvilt, men de kan selvsagt preges på en eller flere viltarter som andre jakt hunder.

Helse:
Den sykdommen som har vært mest utbredt blandt Tysk Jaktterriere er Linseluksasjon.
Linseluksasjon hos hund kan klassifiseres som primære eller sekundære.
Primære luksasjoner, der ingen bakenforliggende øyesykdom kan identifiseres, er antatt å være forårsaket av zonulafibrene som holder linsen på plass, gradvis svekkes. Primære luksasjoner oppfattes som arvelige.
Sekundære linseluksasjoner kan oppstå som følge av skader i zonulafibrene i forbindelse med glaukom, katarakt, uveitt, intraokulare svulster, eller andre øyesykdommer.

Den Tyske Jaktterrier klubben jobber aktivt med å teste hundene ved hjelp av blodprøver der resultatet viser seg om hundene er frie for linseluksasjon (N/N), er bærere (N/m) eller har sykdommen(m/m). Per i dag blir blodprøvene sent til USA for analysering, men det jobbes for å få et laboratorie i Tyskland som kan gjøre analyseringen for å unngå lang frakt og ødeleggelse av blodprøvene. Den svenske tysk jaktterrier klubben følger opp dette arbeidet. Her i Norge er det dessverre ikke noe krav eller register for testing av LL ennå.